Når begynte vi å kjøpe fyrverkeri og raketter?

70 år med smell og himmelshow

Fra gammelt av skulle det være mest mulig ståk og bråk ved inngang til et nytt år. Nyttårskvelden var gjerne kvelden hvor man skulle rope, skråle, blåse i fløyter, dunke på tretønner og ringe med bjeller. Disse utskeielsene var ment som symbolske handlinger for å skremme og fordrive onde ånder og legge til rette for en god og lykkelig framtid.

Det er en generell oppfatning at fyrverkeri har sin opprinnelse fra Kina under Sung-dynastiet (960-1279). En kokk i oldtidens Kina skal ha oppdaget at en blanding av svovel, salpeter og kull var lett antennelig og ville eksplodere hvis det ble begrenset til et lite rom. Oppdagelsen ble først brukt til underholdning, men teknikken ble raskt tatt opp i våpenkunsten og brukt til å skyte såkalte rakettdrevne piler. I det 7. århundre spredte kunnskapen seg vestover via Arabia og nådde Europa i det 13. århundre, hvor pyroteknikk utviklet seg med oppfinnelsen av pistolen i det 14. århundre.

I 1238 ble det første dokumenterte fyrverkeriet skutt opp i Kina, på 1400-tallet fikk Paven i Roma fikset fyrverkeri til ære for Johannes Døperens helgendag – altså Sankt Hans. Fyrverkeriet ble avfyrt om dagen fordi det den gang var lyden og bevegelsen som fascinerte folk.

I 1599 tente man lunta til det første kjente fyrverkeri i Norge. Bergenserne var først ute da Christian IV returnerte fra sin reise i Nord-Norge den 25. juni 1599. Kong Christian IV kunne forresten selv hemmeligheten med å lage fyrverkeri.

Fyrverkeri fra Rausjæret 31. desember 2017.

Likevel er det lite å finne om fyrverkeri i de lokale kildene før etter andre verdenskrig. Lokalavisene refererer flere ganger tidlig på 1900-tallet til at det har vært fyrverkeri i forbindelse med festivitas andre steder i Europa, men lite i Norge. Derimot var det vanlig å skute salutt med kanoner både fra festninger og fra skip hvis anledningen bød seg. Anledningene kunne være grunnlovsdag, fredsmarkeringer og ved kongelige bryllup.

Annonse fra Trønder-Avisa i 1947.

I lokal-avisannonsene glimerer fyrverkeri med sitt fravær helt fram til slutten av 1920-tallet, men heller ikke da er det noe som tyder på at det er noen stor butikk å handle med kruttblandinger for fornøyelsens skyld. Fyrverkerisalget settes heller ikke umiddelbart i sammenheng med nyttårsferingen, men nevnes blant annet i flere annonser for bokhandler hvor det selges brevark, blekk og noe fyrverkeri.

Etter andre verdenskrig ser det derimot ut som om et nytt marked for fyrverkeri åpner seg; nemlig privatmarkedet. Og nå er salget rettet mer mot nyttårsfering. Annonsene for fyrvekeri dukker først opp i avisene i desmeber i 1947 og øker voldsomt i antall i tiårene som kom. Likevel ser det ikke ut som om det tar av før på begynnelsen av 1980-tallet når utsalgstedene popper opp som paddehatter – gjerne bare i anledning nyttårsraketene. Vi finner også stayerne i annonsene. Allerede i 1948 finner vi den første annonsen fra Sportshytta i Steinkjer som annonserte med at de solgte raketter, romerske lys, stjerneraketter og knallraketter. I årene som føler er også blant andre Sivertsen Sport og Gartland Sport godt representert som fyrverkeriselgere.

De private fyrverkeriene økte voldsomt i omfang på 1980-tallet, og med få reguleringer både av salg og bruk ble det mye skader i forbindelse med rakettoppskyting. Først innførte mydighetene aldersgrense for kjøp, så kom reguleringen som førte til at fyrverkeri bare kunne selges i mellomjulen og i 2010 ble det slutt på salg av pinneraketter.

Hva er dine minner fra nyttårsaften i Egge og Steinkjer?

Annonse fra Trønder-Avisa i 1949.

Annonse fra Trønder-Avisa i 1953

Annonse fra Trønder-Avisa i 1980.

Kilder: www.forskning.no, www.sveafireworks.no og Trønder-Avisas arkiv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.