Skrevet av Charles Karlsen, 2000. [Årbok for Egge historielag 2000].

Ei lita stua – en heim for mange.

Da Hegge gård var på auksjon i 1786 hadde den blant annet 6 husmannsplasser. Hvor disse lå er noe usikkert, ettersom navnet oftest var ”Heggesplass”, men vi føler oss sikre på at det bodde folk der lenge før folketellingen i 1801. Da bor det ”Finnfolk” der med til sammen 10 personer. Og de andre opplysningene tyder på at det bodde Finnfolk der senere.

I følge folketellingen i 1801 levde denne ”Finnefamilien” av tiggeri. Det kan tyde på at det var fattigroden som betalte husleien til Hegge.  Husa sto helt på grensa mellom Egge og Hegge gård. Plassen hadde svært lite jord, husdyr nevnes aldri. Hvor ofte huset skiftet beboere er vanskelig å vite. I folketellingene av 1865 og 1875 kommer det fram at det ikke er samme folk som bor der, heller ikke ”Finnfolk”

I 1876 avholdte Steinkjer Skytterlag et skirenn, og foruten Lorentz Helgeshaven og Johan Helgeshaven nevnes Anton Sivertsen, ”en søn af den hersteds bekjende Fin-Sivert”. Akkurat da bodde Anton utenfor området til skytterlaget, og ble derfor ikke premiert. Da ser vi at det ble samlet inn penger ”blandt en del af de tilstedeværende herrer”. Og Anton fikk sin premie – en bibel. Anton var født i 1862, men en eldre bror – Julius – nevnes ofte som en god skiløper. I følge Axel Benum i ”Husmennene i Egge” var Fin-Sivert spesielt kjent i fyllearresten.

I 1880-årene bodde ”Finnefolk” i stua igjen. Zakarias Andersen og kone. De får datteren Hanna i 1887 og sønnen Zakarias i 1889. I 1891oppgis det at Zakarias er gårdsarbeider om sommeren og skiarbeider om vinteren.

I 1885 vet vi at disse har flyttet. Da han Engelbert Torén flyttet inn. Han hadde tidligere bodd på en plass under Egge bare et par hundre meter nærmere byen. Han var født i Östersund i 1839 og ble gift med Serina Ingebrigtsdatter, født i 1839 i Ogndal. Paret fikk en gutt som tidlig reiste til Amerika og datteren Signe som var født i 1886. Signe ble ansatt på Grand Hotell i 1905 og ble der til 1923. I 1920 fikk hun Norsk Hotellforenings diplom med brosje for lang og tro tjeneste. Æresbevisningen ble overrakt på Grans Hotell 2. juledag.

Engelbert Torén døde heime i 1913, 74 år gammel. Signe bodde mest sannysnlig sammen med mora til 1926. I 1923 giftet Signe seg med Albert Julius Sellie, og de bodde hos Serina til de reiste til Amerika i 1926. Paret kom for øvrig på besøk til Steinkjer i 1952.

Serina døde heime i 1928. Naboen, fargermester Mortinius Sagli, underskrev dødsannonsen. Det ble så holdt auksjon over løsøre og innbo. Lensmann Godwin var auksjonarius og publikum stod på vegen som lå like inntil og ”varene” var plassert ute. Jeg husker dette.

Neste familie i huset ble Ole og Karin Småvik. De hadde to jenter og en gutt. Vel, ikke små barn den gangen. Det lever  mange etterkommer eter disse. Karen ble vel mest kjent for sitt arbeid med lær og skinn. Spesielt laget hun pengepunger og lommebøker. Hun sto ofte på torget i Steinkjer og solgte sine produkter, men mange oppsøkte hun heime for å bestille – særlig under krigen. Det var mange av tyskerne som bestilte av varene hennes. Karen Småvik døde i 1951. Da flyttet Magnhild og Arne Eriksen inn. Magnhild hadde vært tjenestejente på Fossem før hun giftet seg, og arbeidet senere på renseriet på Hegge og flyttet senere til en filial  i Mo i Rana.

I 1960-åra bodde Jakob Skjemstad og Hjalmar Fredriksen i denne stua. Det synes klart at at husa var kommunal eiendom, da det måtte vike plassen for omleggingen av Byavegen..

”Torénstua” i Byavegen. Vi ser taubanen fra By brug går rett over taket. Foto Charles Karlsen.

Den gamle stua som mange enda husker, ble jevnet med jorden i 1968/69. I dag ser man ingen spor etter stua. Men la bildet gi minner. Det er tatt en uke før utslettelsen. Disse plassene eller stuene fikk skiftene navn – etter de som bodde der. I min tidlige barndom hette stua ”Torénstua”. Og Torénfamilen bodde jo der i 33 år, så naboene sa ”Torénstua” i flere år etter 1930.

Trønder-Avisa den 21. juni i 1967:

«Utviklingen stiller sine krav. Det er vel bare naturlig. I løpet av noen dager vil et par århundrers historie bli feiet bort når denne vesle stua blir revet. Ikke innlagt vann, men TV fikk den, En gang en naturlig heim, nå til hinder for tidens krav.»

Forfallen århundregammel stue i Steinkjer skal nå rives

Byavegen 13 har også opplevd gode dager.

En gang var den vesle stua ved Byavegen ny, en lykkelig og glad familie flyttet inn og døpte heimen for Våttåbakken. Når var det? Det er så lenge siden at en ikke finne dokumenter på det kommune hold eller hos sorenskriveren som kan angi tidspunktet. Opprinnelig var denne plassen en ”halvveis husmannsplass” under Hegge gård. Det vil si  at forpliktelsene enten kunne løses ved pliktarbeide ved gården eller ved kontakt betaling. Senere ble tomten solgt til eierne av husene. For om lag 100 år siden bodde en mann med navn Sivert Overrein her. Han var utdannet ved infanteriets underoffiserskole og var en tid ansatt hos lensmannen i Stod. Overrein utvandret senere til USA med sin familie. 

Finn-Sakkarias som var fødd i Rømomarka i Følling bodde en tid i Våttåbakken – også han dro til USA. En svenske ved navn Toren (f. I 1824 i Jämtland) og gift med ei jente fra Ogndal bodde i mange år her. Toren var en dyktig sponklyver og allsidig gårdsarbeider. Tidens forhold finner vi et lite svar på i Torens replikk da han en gang var med ”Stortrøska” til en gård oppi Kvam. Da han skulle legge seg utbrøt han: ”Det är ju hår på den skinnfellen her ochså”. Ennå er det vel mange som husker hans datter Signe som var serveringsdame på Grand Hotell i Steinkjer. Hun var gift med Albert Selli som sammen med sin slnn utvandret til USA. Men ennå flere husker vel den dyktige Karin Småvik. Hun var anerkjent for sitt håndtverk med å lage punger, lommebøker og vesker – og det blir fremdeles forvart valuta i disse. 

Men det er liksom så glansdagene for den vesle og koselig heimen stoppet opp etter denne tid. Navnet på stua har skiftet navn i takt med eierskiftene ­– en  har kort og godt hengt ordet ”stua” etter familienavnet. I de senere år har forfallet kommet med tyngde. Riktig nok huser stua 3 mennesker , er blitt kommunal eiendom og har fått navnet Byavegen 13 – men forfallet har ikke blitt mindre av den grunn. At kommunen ikke har brukt penger på vedlikeholdet er naturlig, men at den samtidig lar mennesker bo der kan nok diskuteres.

Tallet 13 syns å ha havnet på riktig plass. Omleggingen av Byavegen (en del av 763) krever at den gamle stua blir revet. Noe protestskriv  vil neppe bli levert. Knapt noen vil finne grunn til å la denne forfalne stua stå der. Mange mener vel tvert i mot at den har fått stå for lenge. Og når sant skal sies så er det vel på tide at den fjernes. Men likevel, noen vil kanskje føle det som om nok et av de tilvante daglige bilder i tilværelsen blir borte. Kanskje vil de gjerne huske heggen som blomstret nedenfor stua og den frodige potetåkeren. Når den flere hundre år gamle stua blir revet tar den med seg interessant historie fra et like langt tidsrom.  Bak dens små ruter er barn født, latter og gråt har skiftet, utslitte gamlinger har lagt seg til sin siste hvile. Gangstien gikk forbi. Hestekjøring fra bygdene Stod og Kvam til Steinkjer krevde etter hvert større plass. Vegen kom nærmere vegen. Hyggelige minner har stua fra den tid da ”Pajndal” dro forbi med brødvarene fra et bakeri i Steinkjer på en handlevogn for å levere på Byafossen.

Signert «CK».

Merknad 1: I en dødsannonse etter Ole Sellie 20. februar 1951 går det frem at Ole Sellie var bror av Albert Sellie som var gift med Signe (Torén) Sellie. I dødsannonsen står det at Ole døde i Laugheed i Canada.

Merknad 2:: Før Albert Julius Sellie og Signe (Torén) Sellie reiste til Amerika livnærte Albert seg som drosjesjåfør i Steinkjer. Han annonserte at han kunne tilby «Automobilskyss dag og nat» og at han var agent for «Durant og Star-biler»

Merknad 3: Navnet Toren er skrevet både som Toren og Torén

Merknad 4: Forfatteren/Journalisten bak signaturen «CK» er Charles Karlsen. Altså er de to forskjellige artiklene skrevet av samme mann med cirka 40 års mellomrom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *