Registrering av gamle stedsnavn i Egge

Lars Lilleby Macedo (prosjektansvarlig) og Egge historielag fikk våren 2020 midler stilt til rådighet
fra Språkrådet for innsamling og kartmarkering av gamle stedsnavn i tidligere Egge kommune

I statsbudsjettet for 2020 ble det satt av i overkant av 1,3 millioner kroner til en tilskuddsordning for innsamling og registrering av stedsnavn. Denne tilskuddsordningen forvaltes av Språkrådet som våren 2020 ga tommelen opp for innsamling av stedsnavn i tidligere Egge kommune.

Stednavn er viktige kulturminner. Det språkhistoriske, kulturhistoriske og bosetninghistoriske ved disse navnene kaster lys over liv og virke fra tidligere tider. De fleste eldre stedsnavn er overlevert muntlig fra den ene generasjonen til den neste. Endringene i bosetningstrykturen og overgangen til maskinelle driftsformer i primærnæringene gjør at mange gamle stedsnavn går ut av bruk. Kulturarven som disse navnene representerer står i fare for å gå tapt når de siste som kjenner til og bruker navnene faller fra. Formålet med tilskuddsordningen fra Språkrådet er å bidra til å berge denne kulturarven ved å gi støtte til lokale aktører som vil samle inn stedsnavn. Innsamling og registrering samordnes slik at navnene blir tilgjengelig for flest mulig. Materialet som samles inn legges inn i en nasjonal navnbase som er under utvikling. Gjennom dette verktøyet kan navnene legges direkte inn på elektroniske kart. Artikkelforfatteren har i samarbeid med Egge historielag tatt på seg oppgaven med å samle inn flest mulig gamle navn fra gamle Egge kommune, og startet kildearbeidet og registreringen i mai 2020.

Trykk her for kart med innlagte oppføringer etter nummer som nedenfor:

Rode 1: Eggelia – Lundleiret

Område fra Eggelia, Eggebogen, Steinvika, Paradisbukta og Lundleiret til Lundelva.

1-1: Katteråsberget: Katteråsberget har fått navn etter husmmannsplassen «Katteråsplassen» opprinnelig tilhørende John Nilsen Katterås (f. 1851) og Tale Oline Pedersdatter Lorvik (f. 1842). John Nilsen kom fra Katteråsen på Inderøya. De festet husmannsplassen i Steinvika i 1879 med alminnelig onntimesplikt hos Larsen på Egge etter 40 øre pr. dag i dagpenger.

Katteråsberget sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo

1-2: Gaunberget: Gaunberget ligger nesten midt i mellom Paradisbukta og Skåtangspissen. Det er borret en del hull i berget, og i noen av hullene står det fortsatt jernstenger eller deler av en jernstang. Dette er restene etter forankring av et notkast som ble bygd og brukt på 1920-tallet og utover. Landnota ble kastet fra berget og var festet til tømmerstokker/rullstokker slik at den ikke skulle slippe og i tillegg ble enklere å ta inn igjen. Landnota på Gaunberget var en del av notbruket til blant annet Sverre Tronstad og Erling Klaussen. Bunnen utenfor Gaunberget er godt egnet til å kaste notbruk, og det var spesielt silda som ble stengt av og fanget på denne måten. Navnet Gaunberget kan ha sammenheng med «å gånnå» sild – altså gjøre opp sild uten å ta ut innmat og ister, men å la den blø ut.

Gaunberget sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo

1-3: Laibakken: Sti/passasje mellom bolighus som går mellom Bogavegen og Paradisbukta. Stien gikk opprinnelig mellom huset til Karl Klaussen (oppført i 1900) og huset Nikolai Kristiansen (Bakkeheim – oppført 1899). Navnet Laibakken viser til Nikolai. Karl Klausens hus er i 2020 Bogavegen 148, mens Nikolai Kristiansens hus blre revet på 1990-tallet og erstattet med et nytt hus som nå har adresse Bogavegen 150.

Laibakkken sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo

1-4: Visetplassen: Visetplassen var opprinnelig en husmannsplass under Egge gård med onntimsplikt. Visetplassen ble ryddet og tatt i bruk av Peter og Peternilla Viset på 1850-tallet. Peter og Peternella døde i 1904 og 1910. Etter at Peter og Peternella døde bodde Karl Olaf og Petrine Øksnes på plassen før de på 1930-tallet flyttet til Steinvika. Husene ble revet på 1930-tallet, og tømmeret i fra hus og uthus ble solgt og blant annet brukt til å bygge et naust i Paradisbukta og et uthus i Steinvika.

Visetplassen sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo.

1-5: Selvigbukta: Selvigbukta er et eldre navn på Paradisbukta. I 1895 etablerte Lars Selvig ««Selvig dampsag- og høvleri» i bukta nedenfor den innerste delen Steinvika på Egge gårds grunn. Selvigbruket bygde like før 1900-tallet moloen i Paradisbukta, og det var området mellom Selvigbruket og moloen som ble kalt Selvigbukta.

Selvigbukta (Paradisbukta) sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo.

1-6: Selvigbruket: Lars Selvig etablerte «Selvig dampsag og høvleri» – «Selvik-bruget» i 1895. Sagbruket brant i 1925, men ble gjenoppbygd. Økonomisk vanskelige tider førte til at sagbruket opphørte i 1930. I 1932 ble sagbruket kjøpt av Steinkjer trelastforretning Holan & Letnes som etablerte høvleri der. Det anlegget var i bruk til 1970.

Rester etter Selvigbruget i Paradisbukta sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo.

1-7: Stenvigen Dampsag: Stenvigen Dampsag ble etablert av O. Wærner i 1878. I 1887 ble selskapet omdannet til aksjeselskap og disponent ble John Normann. I 1903 ble selskapet solgt til Ogndalsbruket. I 1913 var A/S Meraker Bruk eiere av sagbruket. Sagbruket ble nedlagt i 1927. I 1931 kjøpte oljeselskapet Shell (formelt Norsk-Engelsk Mineralolie Aktieselskab (NEMAK) som endret navn til A/S Norske Shell i januar 1940) eiendommen/området og bygde tankanlegg på den gamle sagbrukstomta.

1-8: Bommen: Området i Steinvika som tilhørte Stenvigen Dampsag ble kalt «Bommen» – etter tømmerbommen på bruket. Det var mange oppgaver som skulle utføres ved de ulike produksjonsleddene i et sagbruk fra tømmeret var i bommen til det ble ferdige produkter.

Bommen sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo.

1-9: Katteråsplassen: Katteråsplassen var en husmannsplass med ontimsplikt hos Egge gård. Det var John og Tale Katterås som festet og ryddet plassen i 1879. De hadde to barn – sønnen Konrad og datteren Telle. Hun giftet seg med Marius Thun fra Verran og tok over plassen etter foreldrene. Telle og Marius fikk også to barn – Rolf og Paul. Paul tok over plassen etter sine foreldre og bodde i Paradisbukta fram til begynnelsen av 1980-tallet. Bygningene på Katteråsplassen ble brent ned og revet av brannvesenet under en øvelse i 1987.

Katteråsplassen sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo.

1-10: Berget: I 1944 bygde sagbruksarbeider Arvid Egge hus i Paradisbukta. Plassen kalte han Berget – fordi huset ble plassert på berget. Huset ble revet og tomta blir tilbakeført til Steinkjer kommune tidlig på 1990-tallet.

Berget sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo.

1-11: Sæssastolen: Sæssastolen er en stor bueformet stein i ei lita kløft like før spissen av Skåtangen. Steinen har fasong som en stol eller sofa, derav navnet Sæssastolen – antakeligvis forenkling av «prinsessestolen» eller «sæssen/setet».

1-12: Hollanplassen: Peter Ellingsen fra Holdesveet i Sparbu festet en plass på 10 mål jord i Steinvika i 1878. Han ble husmann med onntimeplikt på Egge gård. Da Steinkjer kommune kjøpte Egge i 1886, ble alle husmenn i Steinvika og Eggebogen fritatt for pliktarbeide, som ble forandret til årlig avgift. For Peter Ellingsens plass ble avgiften på grunnlag av dagpenger da fastsatt til kr. 42,- årlig. Dette var etter forhandlinger med kommunen, hvor man av de minst formuende husmenn foreslo at avgiften skulle beregnes etter at tillegg på dagpengene av 10 øre. Peter Ellingsens kone var fra Skjærebakken, en plass under Kjesbu i Ogndal, og hennes far var Andreas Olsen. Petter var foruten husmann også snekker.

Hollanplassen sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo.

1-13: Tangin: Forenkling av Eggebogtangen – Bogatangen – Tangin.

1-14: Eggeskogen (1): På Egge gårds grunn på grensen mot Lund var det i gamle dager to små plasser med bare et lite rom til hver. Disse plassene gikk under navnet Eggeskogen. Den mest kjente og omtalte av husmennene der var Abraham Eggeskogen. Han var i en årrekke graver og ringer ved Egge kirke. Når det var begravelse, var Abraham i særlig godt humør. Skikk og bruk var jo den gang som nå at det var med en kurv med mat fra gravølet til graverne. Det hendte ikke sjelden at det var med en halv eller hel flaske brennevin. Graverne var sterkt måteholdne og utnyttet den tildelte rasjon på en fornuftig måte. Abrahams kone var fra Trondheim og kom til Homnes som gjeter. Foruten graver og ringer var Abraham skomaker og felespellemann. Det var stadig i helgakveldene dans hos Abraham Eggeskogen. Der møttes ungdom fra Steinkjer og nabolaget. Abraham og Regina var snille folk som både gamle og unge satte stor pris på. Han var født på Ol-Monsaplassen ovenfor Gjævran. Plassen fulgte slekta og det var Abrahams barnebarn Martin med kona Ferda som sist bodde på plassen som ble revet på begynnelsen av 1980-tallet. (Opplysninger fra Axel Benum, 1945)

1-15: Eggeskogen (2): Den andre Eggeskog-plassen lå likevel siden av Eggeskogen (1) og her bodde først Andreas Pedersen som i 1832 ble gift med Martha Olsdatter Aspplass. Her bodde Jacob Eggeskogen før at Odin Abrahamsen overtok. Hans mor var enke og Jacob arbeidet på Egge hele sin tid for Eilert Rosenvinge. Det fortelles at Jacob ikke var så nøye med det han brukte til ved. Det hendte at han tok tømmerstokker. Rosenvinge sa til ham at det var ikke pent å ta slik ved, hvortil Jacob svarte at det var stygt av Rosenvinge å ta furuspik-lompen hans. Jacob Eggeskogen døde i 1906, 64 år gammel. På sine gamle dager var han på legd på Egge. Forfatteren Peter Egge var født i denne plassen. Som jeg har fortalt ovenfor så hette Peters far Olaus Egge. Eldre folk minnes at Martha Eggeskogen gikk omkring og solgte brødvarer. (Opplysninge fra: Axel Benum, 1945)

Eggeskogplass 1 og 2 sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo.

1-16: Flathailla: Flatt område på Eggevammen mellom Egge kirke og boligfeltet i Søndre Egge. Det ble anlagt en liten idrettsplass (fotball/håndball/krokkert) med mål på det flateste området i 1960. Den popul?re stien over Eggevammen/Halla går gjennom Flathailla.

1-17: Eggermarken: Husmannsplass under Egge gård som opprinnelig ble ryddet av Anton Kristiansen (født 1841). Han var gift med Jonetta Mortinusdatter. Han ble annen gang gift med enke Ingeborg Steen, som var enke etter skipsbygger Steen i Steinvika. Hun var født i 1842 og døde 1920, og datter av Ola Hesthåggån, sønn av Ola Baardsen som brukte Lille-Svenning fra 1820 til 1856. I 2020 bruker Egge museum tomta etter Eggemarken som gårdsområde for museumet.

Egge museums benytter i 2020 plassen etter Eggemarken (til venstre i bildet). Foto: Lars Lilleby Macedo.

Rode 2: Lund, Gjævran, Lilleby og Østby

Område fra Lundelva, Lund gård, Gjævran Lilleby, Østby til Lundelva ved Østbyfossen. Området inkluderer Gjævransmarka med tilhørende utmark og husmannsplasser i trekanten Gjævran-Dalekra-Vassuannet.

2-1: Haugan: Teig mellom Lund gård og Østbyvegen.

2-2: Kalvtrøa: Trø/jordstykke mellom Lund gård og Østbyvegen.

Kalvtrøa sommeren 2020. Foto: Lars Lilleby Macedo

2-3: Bjørga.

2-4: Smitrøa.

2-5: Bergan: Husmannsplass under Lund gård (Se mer om Husmannsplassene i Gjævranmarka her)

2-6: Øverlia.

2-7: Nerlia.

2-8: Leiringen.

2-9: Stien: Husmannsplass under Lund gård. (Se mer om Husmannsplassene i Gjævranmarka her)

2-10: Olmonsaplass: Husmannsplass under Gjævran. (Se mer om Husmannsplassene i Gjævranmarka her)

2-11: Bergplassen: Husmannsplass under Gjævran. (Se mer om Husmannsplassene i Gjævranmarka her)

2-12: Aunplassen: Husmannsplass under Gjævran. (Se mer om Husmannsplassene i Gjævranmarka her)

2-13: Ner-Sveet: Husmannsplass under Gjævran. (Se mer om Husmannsplassene i Gjævranmarka her)

2-14: Sve – Midtre Sveet: Husmannsplass under Gjævran. (Se mer om Husmannsplassene i Gjævranmarka her)

2-15: Høgsveet: Husmannsplass under Gjævran. (Se mer om Husmannsplassene i Gjævranmarka her)

2-16: Bekkavoll: Husmannsplass under Gjævran. (Se mer om Husmannsplassene i Gjævranmarka her).

2-17: Fangefeltet: Visstnok fått navet etter at eier på Gjævran brukte straff-fanger til å rydde feltet. Feltet er ikke ryddet i 1866 på N. Martens «Croquis over gjævrans utmark», og heller ikke på Y. Martens «Taksasjonskart over Gjævransmarka» sommeren i 1921. Ryddingen av feltet må derfor ha skjedd etter 1921.

2-18: Jakobsveet.

2-19: Dammvold.

Ved innspill, korrigeringer og flere opplysninger ønsker Egge historielag gjerne tilbakemelding: lars@eggehistorielag.com