Vimpelmysteriet– en stor misforståelse
Av Lars Lilleby Macedo
Da Aftenposten publiserte ”Hvem, Hva, Hvor” i 1937 inneholdt boka en fakta-feil som fikk konsekvenser for hvordan Steinkjer kommune skulle forholde seg til et eventuelt byvåpen.
I 1937 hadde nemlig ikke Steinkjer et eget byvåpen, men Borgermesteren i Steinkjer (tittelen tilsvarer dagens rådmann) hadde i fått laget et slags skjold eller brevhode som var tegnet av maler Ola Aune. Dette skjoldet var en stridsøks med en kile under en slags krone. Dette skjoldet ble også tatt i bruk av en del private handelsmenn som ville markere sin tilhørighet til byen.
Et av firmaene som brukte skjoldet i sin profilering var Stenkjær Mineralvandfabrik som ble drevet av Kleven. På brusflaskene de produserte var skjoldet en vesentlig del av markedsføringen. Borgermesterens skjold ble så mye brukt at da Aftenposten skulle omtale norske byers byvåpen kom skjoldet med i oversikten, men med en tilførelse om at dette byvåpenet ikke ble brukt av kommunens offentlige forvaltning.
Etter at andre verdenskrig tok slutt i 1945 ble Steinkjer gjenreist etter de tyske brannbombenes herjinger. En ny, og moderne by etterlyste på nytt et byvåpen og atter en gang ble Borgermesterens gamle skjold løftet fram, men også denne gangen høyst uoffisielt. Steinkjer ble forsøkt løftet fram som Jarlebyen – hvor de gamle jarlene Erik og Svein hadde sitt jarlesete. En av artiklene som ble laget i den forbindelse var en variant av det gamle borgermester-skoldet med bokstavene JES rundt skjoldet – altså Jarlebyen Erik Svein.
På begynnelsen av 1950-tallet ble det fart i ønsket om at Steinkjers kommune måtte sørge for at byen fikk sitt eget, offisielle byvåpen. I et ordskifte i lokalavisene ble det tatt til orde for for at alle variantene av det gamle skjoldet måtte ”ryddes av vegen”, og at den beste måten å gjøre dette på var at Steinkjer kommune fikk laget et offisielt kommunevåpen slik som nabobyene allerede hadde fått.