Skrevet av Asbjørn Lindmoe i 2008

Der det var en bakkeskråning og en kul, der ble det laget en hoppbakke. Unger i alle aldre samlet seg med spader og bygde hopp av snø. Det ble tråkket opp unnarenn og laget ovarenn. Alle var med og hoppet. Slik var det for 60 – 70 år siden. I dag er dette en kultur som er forsvunnet.

Asbjørn Reitlo vokste opp på Kvamsenget i Egge, og han husker med glede at ungene samlet seg og bygde bakker og hoppet på ski hver eneste dag når det var brukbart skiføre. Det ble hoppet opp mot 15 meter i de fleste av disse selvbygde bakkene. Noen bakker var større, men også noen mindre. 

Det var dermed bakker for alle aldre og ferdigheter. Noen av bakkene ble brukt bare noen få ganger, andre ble bygd opp på samme sted hver vinter. Bare i Forbregd skolekrets i Egge var det 10 – 12 slike selvbygde hopp-bakker. I dag er alle disse bakkene gått ut av bruk.

Østbybrekka, Smedtrøa, Kjøkkenbakken, Ryggvoldbakken, Heggelia og Borchgrevinkbakken var blant de mest brukte hoppbakkene i området da Asbjørn Reitlo var gutt.

Hoppbakker over alt

Denne hoppbakkekulturen blomstret blant unger over alt, og Asbjørn Reitlo er ikke i tvil om at dette fostret mange skihoppere som etter hvert også deltok i større og mer permanente bakker, og han mener at dette var med på å gjøre Norge til en hoppnasjon. Selv ble Reitlo en av Steinkjer Skiklubbs mest fremtredene hoppere, men han fikk fem av sine beste år ødelagt som aktiv hopper da tyskerne hærtok landet i 1940. Han var da 20 år gammel. Selv om det gikk fem år uten konkurranser, holdt han likevel hopptreningen vedlike, og da freden kom i 1945, begynte han å delta i hopprenn igjen. Hoppingen ble en kjær hobby som han holdt på med i mange år. Han deltok i et utall skirenn og tok over 100 premier. 

Blant annet var han med i NM i Jutulen i 1949 og i Holmenkollen i 1947 og 1948. Sitt siste skirenn deltok han i da han var 45 år gammel. Det var i 1965 i Nordbakken på Snåsa der han tok 1. premie i klasse D.

Begynte som 6-åring

Asbjørn Reitlo tror han begynte å hoppe på ski da han var 6 – 7 år gammel, altså for om lag 75 år siden. De første skiene han hoppet med, arvet han av sin mor, og det var bestefaren som hadde laget skiene. De var av bjørk, og han husker ennå at den ene skia hadde en vakant der det hadde sittet en borkstrimmel. Bindingene var såkalte Huitfeldtbindinger med strammere på utsida av skoene. Utstyret var med andre primitivt i forhold til det unger utstyres med i dag, men gleden med å hoppe var likevel stor, husker Reitlo.

Når vi unger skulle til og fra hoppbakken, var det å gå på skiene dit. Var bakken lengre unna, kunne vi bruke spark som vi surret skiene på. I ungdomsårene, når større bakker skulle besøkes, hendte det også at det ble brukt sykkel. Med andre ord var forholdene ganske fjernt fra kulturen i dag hvor ungene blir kjørt i bil til og fra hoppbakken, sier Reitlo.

Den første bakken Asbjørn Reitlo var med på å lage og hoppe i, lå i skogen like ovenfor Gimle der familien bodde da han begynte på skolen. Noe eget navn hadde ikke denne bakken, men det ble gjort mangt et skihopp der. Etter hvert ble det Østbybrekka som liksom ble Asbjørns hjemmebakke. 

Asbjørn Reitlo husker at nedslagene alltid ble markert med kvister, og at det var om å gjøre å hoppe lengst, men det var sjelden at lengdene ble målt. Det skjedde bare under skirenn.

De mest brukte bakkene

De mest kjente bakkene fra Asbjørns guttedager, slik han husker dem i dag:

Østbybrekka: Det var to bakker ved Østby i Egge. Lissbrekka der det ble hoppet 10 – 15 meter. Den var bra som begynnerbakke, men de fleste hoppet

i Storbrekka. Der kunne det hoppes 30 – 35 meter. Dette var en bakke som ble bygget opp med snøhopp hver vinter på samme sted, og det var en bakke med stor aktivitet gjennom hele vinteren. 

Det var mest unger fra Kvamsenget som hoppet i Østbybrekka. I dag preges området ved Østbybrekka av fyllmasser og anleggsarbeider i forbindelse med ny E6. 

Smedtrøa: Her var det to forskjellige bakker som lå like ved Forbregd skole. Begge bakkene ble flittig benyttet blant annet i friminuttene på skolen. Her møttes også ungene fra Bogen, Steinvika og Kvamsenget for å hoppe. Hopplengdene lå på omkring 10 – 15 meter. Bakkene lå der det i dag arbeides med tunnelinnslaget til den nye E6 som skal gå over jordene på Egge gård og gjennom Steinkjer sentrum 

Smedtrøa lå i området ved tunnelinnslaget til E6 ved Egge barneskole. I 2008 var arbeidet med tunnelen i gang, og Asbjørn Reitlo pekte ut hvor hoppbakken lå. Foto: Asbjørn Lindmo (2008) @ Egge historielag.

Kjøkkenbakken: Denne bakken lå i skråningen ned mot jordene på nordsia av Egge gård. Ovarennet begynte nesten oppe ved husene på Egge gård og gikk over veien mellom Egge kirke og Lundkorsen, omtrent der gang- og sykkelveien i dag krysser veien. Hoppet ble bygget i forlengelsen av veien, og unnarennet var ganske langt. Det kunne hoppes 20 – 25 meter i denne bakken. Her møttes unger både fra Bogen, Steinvika og Kvamsenget. Området består i dag av mer eller mindre brakkmark.

Borchgrevinkbakken: 

Dette var en bakke som lå i det området som i dag kalles Bogasvingen. Også her begynte ovarennet opp mot Egge gård, og det gikk over veien mellom Bogen og Egge kirke. Hoppet var like nedenfor Høvdingvegen. 

Hopp-lengdene lå opp mot 25 meter. Flata lå i oreskogen i et sumpområde nedenfor. 

Dette var en bakke som ble mest benyttet av ungene i Bogen, men hoppglade unger fra andre kanter av skolekretsen kom også dit. Det er i dag boligstrøk der denne bakken lå.

Her hoppes det i Borchgrevinkbakken på 1940-tallet – med utsikt over Nordsileiret. Foto: Walther Skjemstad, bildene er utlånt av Willy Berntsen.

Ryggvoldbakken: Denne bakken lå på Ryggvoldhaugen på Kvamsenget. Også dette var en bakke som ble mye benyttet av ungene på Kvamsenget. Hopplengdene kunne gå opp mot 20 meter. Bakken er i dag gjenbygd med eneboliger.

Fra Ryggvoldbakken i cirka 1950. 
Gunnar Reitlo er i svevet
Bildet er utlånt av Gunnar Reitlo. Foto: Alf Østby.

Selesbakken: Denne bakken lå ovenfor Selli. Slik Asbjørn Reitlo husker det i dag, var dette en bakke som ble lite brukt i hans tid, men den var forholdsvis stor. Det ble hoppet omkring 30 meter der. Området er i dag gjengrodd.

Ratdungin: Dette var en bakke på Finnmarka som hadde fått navnet sitt fra søppelplassen utenfor. Ovarennet begynte i lia opp mot Vårtun. Hopp-lengdene lå på ca. 15 meter.

Heggelia: Dette var en mye brukt bakke, spesielt av ungene på Finnmarka og i området rundt Hegge gård. Asbjørn Reitlo husker at det i denne bakken ofte møttes en hel gjeng av unger fra forskjellige kanter. Ovarennet startet mellom stuelåna og buret på Hegge gård og gikk over veien der E6 går i dag. Hoppet lå like på utsiden av veien, og unnarennet lå i lia nedenfor vegen. Det ble hoppet opp mot 25 meter i denne bakken. I dag er bakken bygd igjen med boliger.

Andre bakker

Andre bakker som mange ennå husker, men som Asbjørn Reitlo ikke kan huske å ha hoppet i:

Selvikjordet: Dette er et område som i dag ligger som brakkmark mellom Trekanten og Bogen. Her lå det flere bakker av forskjellig størrelse. Det var stor aktivitet der hele vinteren, for det meste av unger fra Bogen. I den største bakken kunne det hoppes opp mot 15 meter. Det var svært dårlig med flate å stoppe på i bakkene i Selvikjordet. 

Kjerkbakken: Denne bakken lå i den samme lia som Kjøkkenbakken, men nærmere Egge kirke. Ovarennet begynte omtrent der kirkegården ligger i dag. Kjerkbakken var mindre enn Kjøkkenbakken. Hopplengdene var 10 – 15 meter. Den var ikke i bruk da Asbjørn Reitlo var gutt, men kom i bruk noe seinere.

Høgreina: Denne bakken lå på nedre side av Reinsvegen i Reinsmarka (Rønningan).

Høgreina 1956. I svevet Svein Karlsen.
Foto: Charles Karlsen

Knekket: Denne hoppbakken lå i den bratteste skråningen i nærheten av området der Egge Museum ligger i dag. Både ovarenn og unnarenn var stupbratte. Veien fungerte som hopp. Hopplengdene kunne gå opp mot 15 -20 meter. Skibrekk var ikke uvanlig i denne bakken. Den ble ikke mye brukt.

Over i større bakker 

Etter hvert som skiferdighetene vokste, kan Asbjørn Reitlo huske at han fikk hoppski med tre renner og skikkelige hoppbindinger. De første hoppskiene var av valbjørk. Med skikkelige hoppski ble det aktuelt å dra utenfor skolekretsen på Forbregd og prøve seg i større bakker. Før han ga seg som skihopper, hadde han også skaffet seg plastski.

Av slike større hoppbakker som i dag alle er borte, kan Asbjørn Reitlo minnes flere: 

Andstein: En forholdsvis stor bakke ved Rungstadvatnet som det ble hoppet mye i for de som var litt større. Hopplengder opp mot 50 meter. Bakken er i dag igjengrodd med skog. 

Reinsbakken: Denne bakken lå i Reinskammen, øverst i Storbakken på Byafossen, og det ble hoppet opp mot 30 meter der. Bakken ble mye brukt til konkurranser, og Asbjørn Reitlo kan huske at han var der flere ganger og deltok i hopprenn. 

Jordbærbakken: Også dennebakken lå øverst i Storbakken på Byafossen, oppe i Byahalla, på motsatt side av veien i forhold til Reinsbakken. Dette var en forholdsvis stor bakke der det ble hoppet over 40 meter. Bakken kom i bruk senere enn Reinskammen, og den var ikke blant bakkene Asbjørn Reitlo hoppet i.

Skirenn i ”Jordbærbakken” i 1946.
Kretsrenn for gutter.
Bildet er utlånt av Erling Lægran


Jordfallet: Dette var en mye brukt bakke på Byafossen. Den lå ved By gård. Ovarennet gikk over veien. Det kunne hoppes opp mot 25 – 30 meter i denne bakken. Dette var ikke en bakke Asbjørn Reitlo var med og hoppet i.

Fjellhaugen: 

Denne bakken lå i nærheten av området der alpinbakken på Heggesåsen ligger i dag. Bakken hadde ei tid oppbygd fartsbru og ble regnet for en stor bakke. Det kunne hoppes opp mot 50 meter i Fjellhaugen den gang, og den var således ikke noen typisk bakke som ble bygd opp av småunger. Bakken forfalt, men Asbjørn Reitlo kan huske at han var med på å bygde opp et stort snøhopp i bakken etter at fartsbrua begynte å rase sammen, men det var ikke en bakke han hoppet mye i.

Svedjan: Svedjan var derimot en bakke Asbjørn Reitlo hoppet mye i. Denne bakken lå ved Ogndalsveien. Den fikk etter hvert flomlys og ble mye brukt både til trening og konkurranser. Asbjørn Reitlo husker at han var deltaktig i oppbyggingen av fartsbrua i Svedjan. Han jobbet på E-verket, og ved kraftverket i Follafoss fikk han tak i noen tralleskinner som var brukt under anleggsarbeidene ved kraftstasjonen. Disse fraktet han til Steinkjer og fikk sveiset dem sammen som grunnlag for fartsbrua. Reitlo trente og deltok i en rekke renn i Svedjan. Hopplengdene lå da på omkring 45 meter. Flata nedenfor unnarennet var temmelig lita, og det hendte at hoppere ikke klarte å stoppe, men havnet over veien og helt ute på isen på Ogna. Også denne bakken er i dag lagt ned og gjengrodd.

På kartet under (Stedsnavnregistrering) er plasseringen av hoppbakkene som er nevnt i artikkelen lagt inn. Rediger gjerne – og legg til nye navn hvis noen mangler eller er plassert feil: