Opptøyene i Egge kirke nyttårsaften 1933

Fra Egge historielags Årbok 1994. (Skrevet av Charles Karlsen)

Selv om vi tidligere bare har gitt små glimt fra 1930-åras unektelig vanskelige tider har vi sett ordet NØD nevnt flere ganger – og det bør ikke undres over at frustrasjonen måtte være tilstede.

Som vanlig var presten medlem av fattigstyrene, slik også i Egge i 1933. Det hadde vært gudstjeneste i Egge kirke i mellomjula og det hadde vært ganske mye folk tiltede. Fra prekestolen hadde så prosten tatt for seg som ”gikk på forsorgen”. Han hadde reist ganske negativ kritikk og blant annet sagt at disse karene burde gå på gårdsarbeid for maten i stedet for å belaste fattigkassen. Dette ble spredd videre – og vreden – særlig blant de mange arbeidsledige, ble sterk.

Nyttårsaften troppen så en del av disse, særlig fra Eggebogen og Steinvika, opp i kirka, og de hadde med seg noen spann med ”rosinerpoff”. De hadde nok prøvesmakt drikken før de kom fram til kirken og slik kommet i ekstra aktivt humør. De gikk opp og plasserte seg på galleriet, og da prosten entret prekestolen begynte karene  å synge Måkeskjærsvalsen og andre sanger, pratet høyt, spilte kort, skjenket belgtrøeren ig selg selv. Prekenen ble selvsagt ødelagt, og prosten kom i harnisk og brukte kraftge ord mot bråkmakerne. Men de hadde bestemt seg for å demonstrere.

Egge historielag har hendelsen fortalt inn på bånd av Arvid Egge som selv var med – og har tillatt oss å bruke hans ord. Vi skal likevel ikke gå videre i detaljer, men en hendelse tar vi med. Da ett av poffspannene var tomt helte en av karene utover kanten på galleriet. Rett under satt en noe eldre kvinne fra Steinvika (vi sløyfer navnet her). På hodet hadde hun en hatt med vid brem, sort og glatt og noe hard. Rosinene smalt ganske markert mot hatten, og i forbuselse og irritasjon kikket hun opp mot galleriet og utbrøt: ”Ka i hælvette e de dokk heill på me”.

Vi kjenner ikke til lignende episoder i noen kirke noen gang, så det måtte bli samtaleemne. Men avisene i Steinkjer nevnte ikke episoden med et ord. Hvorfor? Arvid Egges far Konrad Egge skrev et meget kritisk innlegg som han sendte til avisene i Steinkjer, der han gikk hardt ut mot prostens uttalelser. Ingen av avisene torde å ta inn innlegget. Vi ser at presten fikk avskjed i nåde noen uker senere, og først den 26. januar  navner avisen Intrøndelagen saken. De hevder at dette ikke var en organisert demonstrasjon, slik presten hadde oppfattet det. Vi tar med et kort sitat fra avisa: ”Han er et utpreget stemningsmenneske og hans impulsive natur kunde forlede ham til uoverveide innfall. Det skjebnesvangre skritt han nu har tatt må kanskje sees i lys herav. Menigheten syntes han i en reprimande etter prekenen tok unødig sterkt i, men for prosten var altså dette en alvorlig sak. Og denne episoden som andre kanskje syntes var bagatellmessig, har kanskje gjort sitt til at han plutselig tog beslutningen om å søke avskjed.”.

Den 16. februar rykker så Egge menighetsråd ut med en beklagelse over opptøyene. De har navnet på karene og gjør oppmerksom på at det er straffbart å forstyrre kirkefreden, men nøyde seg med en advarsel. Hvorfor? Vi kunne nok ha gitt brukbare svar på de to spørsmålene vi har stillet, men vi har tatt med denne historien for å gi et bilde av forholda. 1930-årene var ingen lek.

Inntrøndelagen 26. januar 1934:

Inntrøndelagen 16. februar 1934:

Arvid Egge var med i ungdomsgjengen som viste Egge menighet hva de mente om prostens harde ord. Egge var også spillemann, og var også med i Bogen orkester. Her er orkestret avbildet ved Helge Henriksens hus i Eggebogen. Fra venstre: Sverre Tronstad, trekkspill. Thorvald Haugen, gitar, Helge Henriksen, gitar, Arvid Egge, fiolin og fran stter Axel Løvås med citar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.