Kringsjå hadde opprinnelig gårdsnummer fire med bruksnummer 48. Det betyr at tomta var bygslet fra Egge gård som hadde gårdsnummer fire i Egge kommune.

Våningshuset ble oppført i 1903 og var på 50 kvadrat fordelt på en og halv etasje. Huset besto da av fire rom, kjøkken, veranda og kjeller. I 1913 tok skogsarbeider Sigurd Hatlinghus og Sara Holder fra henholdsvis Kvam og Beitstad over eindommen. Sigurd var da 34 år gammel, kona Sara var 28 – og de kom flyttende fra Bruemsplassen i Ogndal som de hadde leid noen år.

Kringsjå cirka 1920. Bildet er utlånt av Pan Adreas Rotmo Olsen/Aud Hatlinghus.

Kringsjå hadde opprinnelig gårdsnummer fire med bruksnummer 48. Det betyr at tomta var bygslet fra Egge gård som hadde gårdsnummer fire i Egge kommune. Våningshuset ble oppført i 1903 og var en og  en halv etasje. Huset besto da av fire rom , kjøkken, veranda og kjeller. I 1913 kjøpte skogsarbeider Sigurd Hatlinghus og  Sara Holder fra henholdsvis Kvam og Beitstad. Sigurd var da 34 år gammel, kona Sara var 28 – og de kom flyttende fra Bruemsplassen i Ogndal som de hadde leid noen år.

Da de flyttet inn i Kringsjå hadde de fire barn: Åsta, Målfrid, Audun, Sturla. Etter at de flyttet inn kom det seks barn til: Reidar, Sigrun, Hildur, Rut og Aud – alle ni i et tidsrom fra 1904 til 1923. I et minneord etter at Sara døde refereres det til at de hadde 10 barn, men i Norges Bebyggelse – Herredsbind for Nord-Trøndelag (1954) er det ni barn som står nevnt med navn. Det betyr nok at et barn døde ganske ung.

Sara og Sigurd Hatlinghus.

Sigurd Hatlinghus var oppvokst på Aunan i Kvam – Sara var født på Mindrum i Beitstad. Hun var datterdatter av muremester Holder som blant annet bygde det store brenneriet på By gård og Steinkjer gamle kirke.

Sigurd drev gjennom hele sitt liv med fløyting og skogdrift, og ble en veldig respektert leder for flere fløyte- og tømmerlag. I sine yngre dager var han viden kjent som en særdeles flink fløyter og en hardhaus som tømmerdriver.

Da han blir omtalt i avisen i forbindelse med sin 70-årsdag skrives det ”med et slikt arbeide blir man tidlig utslitt og gammel, så de senere årene har han vært en del sykelig og skogsarbeidet er slutt for hans vedkommende. Men enda lokker skogen og fjellene, så titt og ofte drar enda Hatlinhus til fjells på bærturer og fiske.”

Sara kom også fra en stor søskenflokk som telte 13 barn. Da hun døde  80 år gammel skriver avisa Nord-Trøndelag at Sara Hatlinhus var et ”solskinnsmenneske av de sjeldne”  og at hun og Sigurd ”skapte seg en gjestfri og hyggelig heim i Eggelia”. Her nevnes det også at Sigurd var mye ute på skogsdrift om vintrene og at ”Sara måtte styre og stelle alene med barna. Hun måtte både måke snø, bære ved og vatn. Hun var uhyre arbeidsom  og flink med hendene. Hun var først og fremst en hjemmets kvinne.”  I følge avisen hadde hun sitt eget slagord ”Det gode humøret kan ingen ta fra meg”.

Kringsjå, cirka 1950.

Vi aner nok også konturene av det som antageligvis også har vært et kapittel i slitets saga. Både Sigurd og Sara jobbet nok hardt for barna, maten og heimen. I tillegg kan det også se ut som om Sigurd hadde ansvaret for en eller flere av hestene han hadde med seg i skogen. I en avisannonse fra 1921 skrev Sigurd at han hadde hingsten ”Lesjeruggen” til ”benyttelse” i stallen i Eggelia, og han averterer flere ganger at han ønsker å kjøpe høy til hestene sine.

I 1922 ble det holdt tvangsauksjon på Kringsjå i Eggelia. Da er det overrettssakfører Johs. Thronsen som på vegne av Ole Nordvik  holder tvangsauksjonen. Det som må selges er ”1 damespiss-slede, 1 kurvsluffe, 1 langslede med sjeker, 1 fremstøtting, 1 spiss-sledefell. 1 skyss-sele og 1 sibirsk gjeteskinnspels som var utlagt som gjeld ved eksekusjonsorretning  avhold 18.12. 1921 til 29.02.1922. Stod lensmannsbestilling, 11. april 1922. For auksjonsforvalteren L. Godwin.”

Oversiktsbilde over Eggelia i 1930 med Kringsjå mellom Skogskolen og Fylkesmannsboligen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *