Fredlysningsteinen ved Eggemarken

Ved skogrydding etter vindfall høsten 2014 ble skogsarbeiderne  oppmerksom på en merkestein som var plassert i skogbunnen like ovenfor gjerdet til sauene som beitet på Egge museums friluftsområde. Arbeiderne spekulerte på hva steinen markerte, men gjorde ikke flere undersøkelser.

Vinteren 2019 fikk Egge historielag tilsendt et bilde av steinen med spørsmål om vi visste om steinen – og eventuelt historikken bak steinen. Historielaget hadde ikke hørt om steinen tidligere og det viste seg fort at steinen heller ikke var kjent for de ansatte ved Egge museum.

Steinen har karvet inn «H» i retning sørøst mot Eggebogen.

Steinen står cirka 40 meter ovenfor gjerdet til sauene – like over skogshytta ”Bjørn Lunds minne” og gapahuken. Den er omtrent 15 centimeter tykk, rager en meter over bakken, er tydelig formet av menneskehånd og har en symmetrisk ”H” karvet inn i siden som vender i retning mot Eggebogen.

Steinen står på det som tidligere var Egge gårds grunn. Hvis vi leter i historien til Egge gård finner vi flere eiere som har ”H” i navnet. Både familiene Herselab og Hauffen har eid Egge gård og Hauffen hadde en hund som ble kalt Hector. Steinen står like ved det som var tomtegrensa til husmannsplassen Eggemarken som ble ryddet av Anton Kristiansen i 1870. Etter hans død tok Severin Sørli over bygselen på plassen i 1910. Han var gift med Hilda – og sammen drev de Eggemarken (også kalt Sørliplassen) til sønn og barnebarn holdt drifta av bruket i gang til 1970-tallet. I 1978 tok Steinkjer kommune over  Eggemarken med den hensikt å gi tomtearealet til en stiftelse som skulle se på muligheten for å bygge opp et friluftsmuseum.

Steinen kunne dermed også ha vært et merke for Hilda, men det virket heller ikke spesielt logisk, i alle fall ikke når steinen ligger utenfor det som var tomtegrensa til Eggemarken.

I henhold til fornminneloven som ble vedtatt i 1951 fikk arkeolog Sverre Marstrander fredlyst en stor del av Eggevammen etter at han hadde vært på befaring sammen med lensmannen i Stod, Arnljot Børøsund. Som grunnlag brukte de major Kolbjørn Knudsens 1:500 kart over området og kom fram til følgende fredlysningsområde som ble lagt fram til høring og vedtatt:

«Fredlysning«

«I henhold til lov forminne av 26. juni 1951 program 3 freder KGL Kirke og Undervisningsdepartementet et nærmere angitt område følgende bruk:

Egge gård: Grn. 4 bnr. 1. Eier fru Jeanette Schultz

Kostbarheten: Gnr 4. bnr. 22. Eier fru Jeanette Schultz

Kirkvoll nedre: Grn. 4. bnr. 29. Eier Ole Bruem i Egge herred.

Grensene for det fredede området fremgår av grensebeskrivelser avsatt av lensmannen i Stod etter befaring 21. september 1956. (Jmf. kroki 1:500 av major Kolbjørn Knudsen).

Utgangspunkt A på riksveg 50 hvor stien (trappa) fra Ølvisheim kommer ned på riksvegen.

Fra A følger grensen riksveg 50 til punkt B som ligger i skjæringspunktet mellom midtlinjen av riksveg 50 og vegen til Fylkesmannsboligen.

B-C: Fra B følger grensen midtlinjen av vegen til Fylkesmannsboligen til punkt C som ligger i veiens midtlinje 75 meter fra punkt B.

C-D: Fra C går grensen i rett linje til punkt D i Egge gårds hage. Punktet ligger midt mellom sydvenstre hjørne av vinkel-låveåvebygningen på Egge gård og nord venstre hjørnet av Villa Briskeby tilhørende Arthur Haugan. Villa Briskeby har festenummer 560 på gnr. 4, bnr. 1.

D-E: Fra D går grensen i rett linje til nordøstre hjørnet av uthusbygningen på Nygården gnr. 4, bnr. 3.

E-F: I rett linje sydvestover til stor stein på stien nordvestover fra Petrus Viseths uthus (gnr. 4, bnr 34 – Skogli). Punktet ligger åtte meter sydøst for skogkanten hvor stien går inn i skogen.

F-G: I rett linje nordvestover til Fastmerket (betongsøyle med jernbolt) på stien fra Eggebogtangen.

G-H: Fra G går grensen i rett linje nordøstover til punkt H. Punkt H ligger 50 meter fra sydøstre hjørne av eiendomsgrensen over Eggemarken. Feste nr. 656 av gnr. 4., bnr. 2. og i forlengelse sydover østre eiendomsgrense.

H-I: I rett linje fra bygdevegen Lund- Egge hvor skogen på nordsiden støter til vegen.

I-J: Langs bygdevegen til veidele bygdevegen og gamle gårdsveg østover til Egge gård (punkt J).

J-K: Fra J går grensen i rett linje nordøstover til nordre uthusvegg på Jarlheim, feste nr. 417 av gnr.4, bnr. 12. Og følger Jarlheims sydøstre eiendomsgrense til gjerde 36 meter øst for sydøstre hjørne av stuebygningen på Jarlheim (punkt K).

K-L:  I punkt K bøyer grensen av i rett vinkel og går sydøst over til vegen Eggevammen-Egge kirke (punkt L).

L-M: Fra punkt L går grensen østover etter bygdevegen til riksvegen 50 etter denne nordover til eiendomsgrensen mellom Egge gård og Kippes eiendom Ølvisheim gnr. 12, bnr. 16 (Punkt M).

M-N: Fra punkt M følger grensen eiendomsgrensen mellom Egge og Ølvisheim . Til gårdsvegen Ølvishaug – Ølvisheim (Punkt N)

N-A: Fra punkt N går grensen etter gårdsvegen Ølvishaug-Ølvisheim og ned stien til punkt A.

Det fredede området må ikke utparselleres, bebygges eller på annen måte utsettes for skjemmende inngrep som ødelegger eller foringer fortidsminnene og deres omgivelser. Fredningen omfatter ikke bebyggelsen på Egge gård. I tilfelle planlegging av nybygg eller andre tiltak i samhold med gårdens drift som kan ses å forandre stedets karakter eller på annen måte berøre fortidsminnene og deres omgivelser skal eieren legge planene for slik nybygging eller tiltak for det kongelige Norske videnskapers selskab, museet, til godkjenning. Med innskrenkinger som er angitt har eieren for øvrig full eiendomsrett og bruksrett til det fredete området. Sakens dokumenteter med kart over det området som er fredlyst, er utlagt til gjennomsyn på Vitenskabselskabets Oltidssamling kontor. Erling Skakkes gt. 47, Trondheim.

Trondheim den 30. November 1957.  Sverre Marstrander«.

Her er det punkt H som er interessant med tanke på plasseringen av steinen.  Marstrander skriver at grensen ligger 50 meter fra sydøstre hjørne av Eggemarkens eiendomsgrense. Dette stemmer veldig bra med steinens plassering i tillegg til at det er karvet inn ”H” på steinen. 

Videre er det interessant å følge ”fredningsløypa” som Marstrander fikk tegnet opp i 1957 – ikke minst med tanke på gamle steds- og eiendomsnavn. Det er oppført at fredningen gjelder tre eiendommer. Egge gård med gårdsnummer 4 og bruksnummer 1, ”Kostbarheten” med gårdsnummer 4 og bruksnummer 22 og ”Kirkvoll nedre” som hadde gårdnummer 4 med bruksnummer 29.

Egge gård eide nesten uten unntak jorda langs hele Eggevammen, men hadde bygslet ut parseller til noen husmannsplasser, et par nybruk, litt jordbruk og etter hvert en del boligtomter nedenfor gården. Det har vist seg vanskelig å spore helt nøyaktig plassering til eiendommen som ble kalt ”Kostbarheten”. Navnet dukker først opp i en tvangsauksjon i 1939, hvor eiendommen ”Kostbarheten” skulle auksjoneres bort sammen med ”Nygården” og ”Elghaugen”. ”Nygården” lå i sørvest-hellinga like nedenfor Egge gård, ”Elghaugen” er området på nordre side av kirkegården på Egge og videre til Egge barneskole. ”Elghaugen” hadde samme bruksnummer som ”Jarlheim” – eneboligen Hilmar Aleksandersen fikk bygd i 1948.

Jeanette Schultz kjøpte ”Kostbarheten” fra Steinkjer kommune i 1942 for 500 kroner og etter beskrivelsene å dømme er dette jordteigen som lå nedenfor Egge gård med avgrensing mot ”Nygården” i sør og ”Kirkvoll” i nord. Det er grunn til å tro at ”Kostbarheten” strakk seg ganske lang nedover Eggelia mot Thule.  Det stemmer også godt med naboenes bruksnummer 21 og 23 – ”Løkken” og ”Marienlyst” som ble eid av Johan Våseth og John Tangstad. Bygningene på disse bruksnumrene ganske langt ned i Eggelia ble bygd i 1900 og 1902.

Marstrander viser også til Arthur Haugans ”Villa Briskeby”. Dette var en av de første eneboligene som ble bygget rett nedenfor Egge gårds hage – i første del av nåværende Sigrids veg.  ”Villa Briskeby” ble tatt i bruk i 1949, og uthuset det vises til ble bygd i 1950.

Her er Serianna og Petrus Viseths «Skogli» merket av med rød markering. Dette bildet over Eggebogen er fotografert i 1953.

Petrus Viseth tok over ”Skogli” i 1913 og når Marstrander bruker hans hus som referanse er det for å markere skoggrensen inn mot stien som går fra Eggebogtangen til Egge gård. Den store steinen eller Fastpunktet han referer til i beskrivelsen kan være den store steinen som ligger like ved der hvor det gamle vannbassenget til Eggebogen lå. Dette blir nesten rett ovenfor Petrus Viseths ”Skogli”.

Punkt ”H” beskriver Marstrander som 50 meter fra sydøstre hjørne av Eggemarkens eiendomsgrense. Dette stemmer som tidligere forklart veldig godt med merkesteinen hvor ”H” er karvet inn.

Videre følger Marstranders grense den gamle vegen nedenfor Egge gård, nedenfor Egge kirke til ”Jarlheim” – huset som Hilmar Alexandersen bygde i 1949. Herfra går grensen nærmest helt opp til Eggevammen igjen før den strekes videre opp til ”Ølvishaug” – villaen som ble bygd av lærer Håkon Okkenhaug i 1951 på toppen av Eggevammen mot Forbregd og Egge barneskole. Deretter går grenstegningen tilbake til Ølvisheim og tilbake til startpunkt A.

Selv om ikke kartet vi har tegnet opp med beskrivelsene som er nevnt ovenfor vil bli helt nøyaktig, gir det en grovskisse over området Sverre Marstrander fikk fredlyst i 1957. Uansett har nok denne fredlysningen gitt oss en god forklaringen på steinen med ”H”-merket i Eggemarken.  

Her er vår 2019-tolkning av fredlysningsområdet som Sverre Marstrander fikk vedtatt i 1957. Punktene gir et omtrentlig bilde av området, selv om både «Ølvisheim», Egge gård, «Nygården», «Skogli», «Eggemarken», «Jarlheim» og Ølvishaug er kjent merker, Punkt «H» er sannynligvis merkesteinen ovenfor Eggemarken. Underlagsbildet er et flyfoto fra 1949.
Dette er sannsynligvis steinen som er nevnt i punkt E-F ved siden av stien over mellom Egge gård og Eggebogtangen.
I rett linje fra steinen i retning mot Eggemarken ligger Fastpunktet (G) like ved stien. Ved hjelp av et likedan punkt noen meter lenger ned i skråninga pekes retningen rett til punkt H som er steinen ved Eggemarken.
Dette er den ene av to betongsøyler med jernbolt. Den første (punkt G) peker ved hjelp av denne noen meter lenger ned i rett linje til steinen ved Eggemarken (punkt H).
Skrevet av Lars Lilleby Macedo. Foto og illustrasjoner: Lars Lilleby Macedo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.