Jakten på «Den Røde Pimpernell»

Ingen bil er så verdenskjent i Steinkjer som Olaf Berg, alias Martin Kvennavika, sin gammelford. «Den røde pimpernell» forsvant fra Steinkjers gater en vårdag i 1967, men hva skjedde egentlig med farger Bergs legendarisk Ford – som etter eierens utsagn gikk på «kaillvatn og renommé».

Av Lars Lilleby Macedo. (Denne historien ble først trykket i Egge historielags Årbok 2013)

Jakten på Olaf Berg sin gamle Ford startet egentlig i Trønder-Avisas avisarkiv. Olaf Berg skrev både innlegg, annonser, dedikasjoner og hymner som var underskrevet av den «Den røde Pimpernell», eller «Gammelrauen», som han også kunne kalle bilen.

«Pimpernellen var den eneste bilen Fredrikke Marie Qvam stolte på da hun skulle rekke toget til Trondheim», slo Berg fast i en avisartikkel fra 1937.

I tillegg til å være forretningsmann var Olaf Berg historiker, forfatter, journalist og bypatriot. Olaf Berg, med kunstnernavnet Martin Kvænnavika, var en av norsk dialekt litteraturs fremste skrønemakere i fortellingene om Survikjektas bravader. Få kunne vel dermed beskjele en bil slik Olaf Berg gjorde med «Den røde pimpernell», og enda huskes bilen som byens rullende arv etter den fargerike multikunstneren.

Ragnar-Oluf Schult-Jessen passet på Pimpernellen og skrev en bruksanvisning til ny eier.

I 1960 skrev Trønder-Avisa at det var «et bombesikkert vårtegn når Schult-Jessen drønner sin røde pimpernell ut av auksjonslokalet. I dette lokalet står Kvænnavikas arvestykke – Survikjektas pedant på landjorda – nærmest som på bås hele vinteren. Men når «vårsol i bakkene» osv.– ja da klarer ikke Jessen å holde Pimpernellen skjult lenger». Sju år senere var eventyret tilsynelatende slutt. Auksjonarius Ragnar Schult Jessen hadde etter nøye vurderinger funnet ut at han måtte kvitte seg med sin kjære 1925 modell T-Ford. Jessen solgte bilen til en skipsreder i Haugesund og la ved en «bruksanvisning» som vitner om en bil med sjel.

«Steinkjer, 10. mars 1967. Til Herr Johs . Vestre, mekanisk industri, Haugesund. Kjære gutter. Ja, nå er «Den røde Pimpernell», jeg må tross alt si med tongt hjerte, efter at den har fulgt os i tykt og tynt i alle disse år, uten å ha skuffet en eneste gang, eksepderet til Haugesund. Og jeg ønsker heller ikke at den må skuffe dere, Var oppe i Isola Bella (Jessens hytte ved Snåsavatnet, red. anm.) i går, det er praktisk talt en hel Fordmotor så å si komplett som kommer eftersendt når våren vinner ågjøre sitt inntog. Som før nevnt har D.R. P. stått på lovebroen på Fossem gård i flere år, og der har vert tørt og fint. I år viser det sig at de har flyttet den til et andet sted, hvor den sannsynligvis har fått fokt fra fjøset, som har bevirket at puten i baksiden er blitt ødelagt. Hadde jeg hatt mere tid, skulle jeg fått lavet en ny, men De skal sannsynligvistrekke den helt opp og da får de lavet puten med det samme. Lav den med fast bunn og skomgummi. Har de nogen som kan behande en T-Ford? Kanskje nogen tips kan komme vel med? Ved starting: Trækk ut sjokken og veiv en seks-sju ganger. Ind med sjokken, sætt på tenningen og bruk selvstart hvis bateriet er i orden. Hvis ikke, bruk sveiva. Påse at pluggene og fordelingsskivene er rene. Når De titter under bilen ser De to småkraner, det er oljekontrollen. Det skal renne av den øverste, De kan kjøre så lenge det renner av den nederste, men gjør det ikke det så fyll på olje straks! Påse at det er olje i kardangen, likeså vand i radiatoren. Da vi tok den ut nå, så startet den med en gang. Jaja, dette var nogle tips. En ting til: Hør efter om alle transformatorne spiller. De skal få eftersendt seks reserve. Mvh. Ragnar-Oluf Schult-Jessen».

I følge Olaf Berg alias Martin Kvænnavika gikk «Den Røde Pimpernell» på «Kaillvatn å renommé». Her er det Ragnar-Oluf Shult Jessen som ser til at pimpernellen får vann i radiatoren.

I 2009 fikk auksjonarius Odd-Ragnar Schult-Jessen (barnebarn til Ragnar-Oluf Schult Jessen) et tips om at bilen fortsatt var i drift på Vestlandet.

– Jeg tenkte at det hadde vært utrolig flott å få kjøpt tilbake pimpernellen. Bilen må jo nesten kunne regnes som en byoriginal, og det er ikke få skrøner som er spunnet rundt den mytiske gammelforden. Bilens eiere var fargerike personer, og derfor er bilen blitt så minnerik for Steinkjer som by. I tillegg har jeg jo nærmest vokst opp i den bilen, sa Jessen om nyheten.

Men aller først måtte vi altså finne ut om bilen faktisk eksisterte. Og joda, ryktet som fortalte at en 1925-modell T-Ford var blitt omsatt for penger i Haugesund, viste seg å holde stikk – og vi klarte å spore opp selger. – T-Forden? Jo, den ble solgt etter noen få dager. Det var en kar som kjøpte den i 85-årsgave til sin far, men hvorfor ringer du nå? Bilen sto jo annonsert for tre år siden?

 Jeg forklarer – og møter velvillighet av den tidligere selgeren som nå befinner seg i Spania. Litt senere ringer han tilbake og har nyttig informasjon

– Heggland het han som kjøpte bilen. Jeg tror han sa at hans far bor i Vikebukt utenfor Haugesund. T-Forden du leter etter skal visstnok stå under en presenning i farens hage, sa selgeren.

Og hvordan finne en Heggland med T-Ford i Vikebukt? Jo, man ringer selvfølgelig nærbutikken! – Forden til Knut, mener du? Den står rett bak butikken her den, opplyser en hjelpsom butikkmedarbeider. Og dermed var vi et langt steg nærmere både Knut Heggland i Vikebygd og Jessens gamle T-Ford.

– Rød pimpernell? Dette må du forklare nærmere. Men jo, jeg har en 1925 modell T-Ford stående i hagen, men den er sort – og jeg har aldri hørt den nevnt som en pimpernell, sa en lattermild Knut Heggland på spørsmål om bilen.

– Jeg har hørt at bilen som jeg nå eier, tidligere har tilhørt en skipsreder fra Haugesund. Han byttet den bort mot noe privat arbeid en gang på 90-tallet. En senere eier renoverte bilen til dens opprinnelige stand. Alle delene var der, og den originale fargen var svart, forteller Hegglund som legger til at bilen går som ei klokke, men kan være litt vrang når motoren er kald. Det er noe spesielt med pluggene og oljetilføringen.

«Den Røde Pimpernell» har med tidens løp blitt svart. i 2013 var den av Knut Hegglund (bak panseret) i Vikebukt utenfor Haugesund.

Under høytlesing fra brevet fra Jessen datert 1967, og Heggeland ler bekreftende. – Hehe … Akkurat. Det må være samme lunefulle bil vi snakker om. Det er vel omtrent akkurat den samme fremgangsmåten jeg har funnet sier Heggland, som i en alder av snart 90 år finner mye glede av bilen. At bilen i tillegg er en skikkelig trønderskrøne, gjør ikke kjøre-tøyet noe dårligere.

En rask sjekk med Vegvesenet bekrefter at T-Forden med registreringsnummer L-910 tidligere har vært registrert som V-1703, som dermed sammenfaller med Jessens pimpernell.

 Her kunne egentlig søket etter «Den Røde Pimpernell» vært avsluttet, men det var fortsatt noe som skurret. Mens jeg søkte i det gamle avisarkivet fant jeg en dedikasjon fra «Den Røde Pimpernell» til Ragnhild Feyling fra 1917. Dette var så avgjort et lyrisk verk som var ført i pennen av Olaf Berg, og det ga en ny utfordring: T-Forden fra 1925 var unektelig bilen som hadde tilhørt auksjonarius Ragnar Jessen, men kunne det tenkes at Olaf Berg hadde en eldre pimpernell?

Olaf Berg på stigbrettet til den originale «Den røde pimpernell» sammen med en dame vi ikke kjenner navnet til.

– Jeg husker godt at det var mye snakk om bestefars pimpernell. Jeg har til og med sett et bilde der han står og kikker ned på restene av bilen etter at den var blitt flammenes rov da tyskerne bombet Steinkjer. Jeg mener å huske at bestefar sin røde Ford var en 1912-modell, forteller barnebarnet.

Dette stemmer bedre med at Olaf Berg allerede i 1917 brukte navnet «Den Røde Pimpernell». Opplysningen om at bilen gikk tapt under bombingen av Steinkjer, gjør at jeg skjønner at det må være snakk om to forskjellige pimperneller.

 – Ja, det stemmer nok. Jeg vet at Jessen annekterte navnet til bestefars bil en gang på 50-tallet. Jeg tror ikke det var Jessens hensikt å lure noen til å tro at det dreide seg om samme bil. Det er vel heller slik at avisartikkelen fra 1960, hvor Trønder-Avisa omtaler bilen som «Kvænnavikas arvestykke», i større grad har bidratt til kollektiv hukommelsestap, ler Olaf Berg som er barnebarnet til Olaf Berg alias «Martin Kvænnavika». Men jeg må nok samtidig fortelle at det har vært en tredje pimpernell på hjul i Steinkjers gater.

 – Etter krigen var vi en gjeng som fant en 1922 modell T-Ford i en låve i Røysing i Ogndal. Vi kjøpte bilen og rigget den opp til Oslo-tur. Blant annet skrev vi «Pimpernellen» i front av bilen. Turen ble et kapittel for seg. Vi kom fram til Oslo, men fikk utrolig mye oppmerksomhet på veien nedover. Blant annet hadde hovedstadsavisene flere artikler om disse «gærningene» fra Trøndelag som hadde kjørt over 60 mil i en T-Ford. Bilen gjorde seg slett ikke bort, og i løpet av noen uker kom vi oss velberget tilbake til Steinkjer igjen. Husker jeg ikke feil, ble denne pimpernellen etter hvert solgt til Malm, forteller Berg.

Den tredje Pimpernell: I 1953 la Olaf Berg, Olav Berg alias Martin Kvænnavikas barnebarn, ut på Oslo-tur med sin 1922-model T-ford.

Det viser seg dermed at «Den røde pimpernell » faktisk tre ganger har gjenoppstått som fugl føniks i Steinkjers gater, og med vissheten om at den siste gjenværende pimpernell nyter sin rull-ende pensjonisttilværelse i Haugesund er det slett ingen umulighet at i alle fall Pimpernell nummer to en gang kan returnere til Steinkjer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.