Redder det nesten 200 år gamle Telthuset fra rivning

Telthuset på Steinkjersannan er bygd på nedfallstømmer fra «Gælnversnatta» i 1837.

Nå er det klart at Telthuset på Steinkjersannan skal flyttes og  gis bort til Steinkjersannans venner. I tillegg  kan man for første gang fastslå med sikkerhet når huset ble bygget og hvilket tømmer som ble brukt – og funnet overrasker!

Telthuset var Steinkjersannans første faste bygning – en depotbygning som ble brukt som lager fra 1839 til 1960-tallet. Fra 1978 til 2004 tjenestegjorde huset som leirkapell. Bygningen er et gammelt stabbur i to etasjer, bygd i 1839 og tidligere brukt som telthus og lager for hesteutstyr. Etter hærordningen av 1628 skulle det bygges opp militær aktivitet utenfor festningene.  Etterhvert som de desentraliserte kompaniene fikk utstyr, måtte det oppbevares, og det ble satt opp egne lagerbygninger – såkalte telthus.

Må flyttes

Telthuset var opprinnelig fredet, men var for ødelagt da fredningsprosjektet for forsvarsbygg ble gjennomført på 1990-tallet. Bygget er i dag fristilt i forhold til antikvariske myndigheter,

Nå skal eieren av næringsområdene på Steinkjersannan bruke arealet som Telthuset står på til andre formål.

Han ønsker derfor at huset flyttes ut av området, sier Svein Karlsen som sitter i styret for nyskapelsen Steinkjersannans venner.

Og løsning har det blitt. Tomteeier Hasle Gjerde tar på seg flyttingen av huset til den nye tomta som blir like ved minnesmerkene på Kroghbakkenparken. Steinkjer kommune har lovt å grave vann og kloakk til den nye tomten. Når telthuset er flyttet skal det ta vare på  og driftes av Steinkjersannans venner – som nå også kan fastslå med ganske stor sikkerhet når og av hva huset er bygd.

– Dette er både spesielt og morsomt, sier Karlsen og forklarer; 

– Johannes Heir fra Beitstad har sjekket årringene i tømmeret som er brukt. Det viser at tømmeret med stor sannsynlighet ble felt i 1837. Det spesielle er videre at tømmeret nok har ligget en stund med barken på før det ble tatt i bruk. Derfor tør vi å fastslå med temmelig stor sikkerhet at Telthuset på Steinkjersannan er bygd med tømmer fra nedfall av den voldsomme stormen som senere har blitt kalt ”Gælnversnatta”.  Det gjør bygningen ekstra spennende, fastslår Karlsen.

Natta da jektene ble kastet på land

”Gælnversnatta” var natt til 12. oktober 1837. Allerede tidlig på kvelden skiftet himmelen farge og man ante at uvær var i vente; Vindkastene kom innover Beitstadfjorden og feide tak av hus, flyttet stabbur og la ned skog som legd i en kornåker.

Det er fortalt at jektskipper Fredrik Frøseth var på veg hjem med jekta si fra Trondheim til Steinkjer da uværet satte inn. Han kom seg til Steinkjer, men hadde fått bunnkjenning. Om det var Raudskjæret eller Bogatangen han hadde vært innom kunne han ikke si for sjøen var så grov. Han hadde forsøkt å få feste med dreggen, men vinden og bølgene tok tak i jekta og kastet den i land på Nordsia – omtrent  helt oppe ved Steinkjerbrua. 

Da folket i Steinkjer tok sjansen på å gå ut av husene midt på dagen 12. oktober fikk de se voldsomme ødeleggelser. Tre jekter var drevet fra Eggebogen og langt inn på land. Ei jekt lå like nedenfor Tingvold i Gamle kongeveg., og ei annen jekt hadde blitt kastet opp i nåværende Ølvegata.  For å få  den store båten utpå sjøen igjen måtte det graves en kanal og ta den ut på springflo. Den siste jekta ble splintret mot Steinkjerbrua, havnet på ende og sto fast i brukaret. Disse historiene forteller noe om kraften ”Gælnvelsnatta” traff Steinkjer med.

PS! Lund gård hadde Eggvær på holmen Gluggen mellom Skåtangen og Loalandet. Lund betalte skatt av Eggværet fram til 1837, men ”Gælnværsnatta” satte et brutalt punktum for dette. Orkanen feide nemlig all skog og jord av Gluggen og  kastet det langt opp i Lundenga. Siden har det ikke vokst skog på Gluggen…

Kilder: www.steinkjerleksikonet.no og SteinkjerSaga og Egge historielags Årbok.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.