Da Svein Otto Hauffen reddet maleriet av bestefar fra flammene var en lang epoke med makt og innflytelse på det gamle høvdingsetet Egge over.

Skrevet av Lars Lilleby Macedo

Det var søndag 8. mars i 1970 at Svein Otto Hauffen på Egge opplevde marerittet. Gården hans fikk et brutalt møte med den «røde hane» da en glo fra en vedkamin satte fyr på et skinn som lå på gulvet. På få minutter var andreetasjen på det 160 år gamle våningshuset i full fyr. Ilden spredte seg så raskt at kjøkkenhjelpen bare akkurat rakk å varsle Svend Otto og kona Helga slik at de kom seg ut. Helga måtte hoppe ut av et vindu, mens Svend Otto kom seg ned trappa. Telefonen var i kjøkkenet, som allerede sto i brann, så leieboeren i forpakterboligen måtte kjøre ned til sentrum for å varsle brannvesenet som umiddelbart rykket ut. Da brannvesenet kom fram til Eggetunet var det allerede for sent å berge våningshuset. Nå gjaldt det å berge mest mulig av den andre bygningsmassen på tunet.

– Det var som å se historien gå opp i røyk

Svend Otto Hauffen (89) husket det dramatiske døgnet veldig godt;

– Det var som å se historien gå opp i røyk. Gården, bøkene, maleriene og alle minnene. Alt var borte i løpet av få minutter.

Egge gårds historie er en viktig del av Norges historie. Her bodde viktige høvdinger som har fått sin plass i kongesagaene. Trond Haka, Olve på Egge, Tore Hund og Kalv Arnesson. Alle har de sin tilknytning til Egge og det gamle høvdingsetet innerst i Beitstadfjorden – tett knyttet både til skog- og jernproduksjon og tilgang til det åpne hav. I tillegg var Egge og Steinkjer et viktig knutepunkt mot Jämtland og Østersjøen. Gården har vært både klostergods, underlagt kongen og offisersgård – men da familiene Herseleb, Fornes og Rosenvinge etter tur tok over gården på 1600- og 1700-tallet ble etter hvert overgang til en ny tid med økende velstand – mye takket være rittmester Isach Rosenvinge tanker om nytt jordbruk tidlig på 1800-tallet

Stor gevir- og malerisamling gikk tapt

Gården Egge ble drevet av familien Rosenvinge i tre generasjoner før gården skiftet eier flere ganger på slutten av 1800-tallet. En av disse var Anders Grinaker fra Drammen – en real storkar som gikk konkurs og som er den egentlige grunnen til at Steinkjer kommune fikk kjøpe byens grunn.
Egge gård fikk et nytt oppsving da industrimagnat Otto Schulz fra Dresden i Tyskland fattet interesse for både Trøndelag og en vakker dame fra Steinkjer. Schulz kjøpte Egge gård i 189, men noen stor gårdbruker ble han kanskje aldri, men gjorde seg bemerket som storviltjeger og forfatter i tillegg til at han forvaltet familiens formue fram til sin død i 1936. Schulz etterlot seg blant mye annet en større samling med gevir og en svært verdifull kunstsamling.

Da Otto Schulz døde overtok datteren Jeanette ansvaret for gården og giftet seg med dr. Christian Hauffen, som etter hvert overlot gården til sin sønn Svein Otto Hauffen. Da flammene tok tak i Egge gård i 1970 var brannen godt synlig fra store deler av Steinkjer og folk strømmet til for å hjelpe å berge ut mest mulig fra det brennende huset. Over 100 malerier ble reddet ut, men også mange verdifulle malerier gikk tapt. Gevirsamlingen ble derimot nærmest berget ut i sin helhet under den første brannen – takket være felles innsats. Blant maleriene som gikk tapt var det blant annet flere maleri av Erik Werenskiold, Fritz Taulow, Henrik Sørensen og Ernst Aschenback. I tillegg til at familien Hauffen nærmest mistet alt av personlige eiendeler gikk også store deler av familiens smykke- og sølvsamling tapt. Biblioteket med flere verdifulle og uerstattelige bøker ble flammenes rov. Det samme ble også Otto Schulz sin storslåtte våpensamling.

Tunet var fullt av folk som ville hjelpe

Svend Otto Hauffen forteller at innboet var kraftig underforsikret, og han ha aldri tatt sjansen på å tenke hvilke ufattelige materielle verdier som egentlig gikk tapt i brannen.

– Hus, møbler og vanlig innbo kan erstattes, men her var det mye som aldri kan erstattes, sa Hauffen i 2017.

Noe av det Hauffen likevel husket som godt var at folket i Egge og Steinkjer sto samlet og hjalp til da det trengtes som mest.

– Tunet var fullt av folk. Alle hjalp til på sitt vis med det de kunne. Store som små, minnes Hauffen.

Egge gård – eller retter sagt restene av storgården – var i familiens eie fram til Etter den tid er gårdens grunn underlagt Steinkjer kommune. Den siste private eier av Egge gård grunn ble dermed Svein Otto Hauffen.

Svend Otto Hauffen døde i Praha 28. august 2017, 90 år gammel.

PS! Bildene i denne artikkelen er både fra den første brannen i 1970, som tok hovedbygning, og fra den andre brannen i 1978 som la bårstua i grus. Steinkjer kommune tok over skjøtet på Egge gård i 1984 og i 1987 ble den falleferdige låven brukt i en brannøvelse for Steinkjer brannvesen. Bildene er fotografert av flere fotografer, både private og pressefotografer og noen av disse sto på trykk i blant andre Trønder-Avisa. Bildene må ikke kopieres uten avtale med Egge historielag.

Hvis noen kjenner igjen noen av personene på bildene vil vi gjerne ha navnene. Send gjerne Egge historielage en e-post til lars@eggehistorielag.com

Her er bildene:

One Reply to “Da Egge gård gikk tapt i brann”

  1. Gisle Aarlott says:

    Man må da vel sette igang med gjenreising av dette som tydeligvis var en praktgård!? Og så den historien! Skoleprosjekt Steinkjer vgs?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *